Her er det kaldt og kuslig
Nå er vinteren kommet til oss her ute i Atlanteren. Vi sitter og fryser i en båt som lekker og ingen vil komme å hjelpe oss. Vi må sitte der fordi at det er vår egen skyld at vi er kommet dit vi er.Vår islandske kroner blir mere verdiløse for hver dag og den har falt med 50% på noen mnd.
Jeg skal ikke klage, det viktigste i livet kan ikke måles i kroner og øre.
I september var vi på sommerferie i Frankrike. Vi hadde kjøpt turen før all uroen startet her og det var godt å komme bort fra alle bekymringene i samfunnet. Hadde vi kunnet spist klager og bekymringer, ville vi blitt fete.
Vi reiste til Paris 11. september, tok toget til Lyon hvor vi var i to dager. Lyon er min yndlingsby med flott arkitektur, mye kultur, med mylder av uteresturanter og mye liv.
I Lyon leide vi bil og kjørte til Jausiers i Sør Alpene ikke langt fra den italenske grensen. Jausiers ligger 1220 m. over havet og der var vi i en uke. Vi tok en tur over Col de la Bonette, Europas høyeste bilvei 2800 meter oh. og v besøkte Cuno i Italia. Denne fjellveien er kun åpen om sommeren. Det er en enfeltsvei med ingen merkinger, skilt eller kant. Ikke var det behagelig å møte andre biler.
Vi pustet lettet ut da vi var kommet tilbake til Alpene.
Denne veien var bare en oppvarming for den neste tur som gikk til Antibes hvor vi besøkte våre norske venner.
Denne veien var over Colmar de Alpes og Val ´d Allos og veldig vakker og naturskjønn. Underveis besøkte vi to middelalderbyer. Vi brukte 5 timer på hjemveien fra Nice som kun var 140 km.
Etter uken i Alpene, kjørte vi til Colmar, en nydelig by like ved Strassbourg. Vi var en natt i Colmar og reiste til Val d Argent i Alsache for å besøke den store quiltefestivalen. Det er et årlig arrangement i dalen hvor de viser 16 utstillinger med 800 arbeider av alle slag fra hele europa og flere andre steder i verden.
Dette var min femte tur til denne dalen og det er så deilig å komme dit om høsten. Det er så ekte fransk på sitt beste og der lager de Gewürztraminer hvitvin.
Vi hadde bestilt en natt på et hotell i Selestad, me da vi kom dit, var alt stengt og vi kom ikke inn. ingen svarte hverken dørklokke eller telefon , så vi kjørte til et veihotell.
De siste par dagene var vi i Paris og besøkte vår fransk/islandslke familie.
I Paris var kjølig, men vi hadde hatt deilig sommervær inntil da.
Man kan nesten ikke besøke Paris uten å bli rammet av streik. Denne gangen ble det litt dramatisk. De hadde døgnstreik på visse togruter og vi var med siste togtur uten å vite noe.
Plutselig ble toget tømt for mennesker og jeg nådde ikke ut før dørene ble lukket. Avsted i full spidd ble jeg alene med gjennom lange tuneller. Jeg visste ikke hvor turen gikk og ventet hjelpesløs på at det skulle stoppe. Det kjørte litt langsommere forbi neste stasjon som var tom og så ga det i igjen.
heldigvis stoppet det på neste stasjon etter da. Der ble jeg jaget ut i full fart fordi stasjonen skulle stenge. Da jeg kom under bar himmel, ble jerngitteret smelt for inngangen bak hælene mine.
Heldigvis hadde jeg mobilen med så mannen min kunne finne meg igjen. Han nådde ut på stasjonen sammen med franskmennene, men da han sto i døra begynte de å lukke så han måtte presse seg ut.
Vi hadde ellers fine dager i Paris. reisen hjem gikk fint, men jeg fikk ikke lov å ta med meg fransk gjeitost inn i flyet. De skulle ta den fra meg i våpenkontrollen. Heldigvis nådde jeg tilbake og fikk sjekket den inn.
Nå sitter jeg i kulde og trekk og varmer meg med gode sommerminner og spiser fransk geiteost.
Her er linken til Frankrikebildene: http://web.mac.com/heidistrand53/iWeb/Websted/Paris%20utvalg.html
Målfrid
16.okt.2008 kl.09:34
heidi strand
20.okt.2008 kl.01:41
Vi er i sjokk enda, men nå har sinnet begynt å spre seg over alt.
Mange har mistet alle sparepengene sine. Det er folk i alle aldre. Et ungt par som skal studere i Danmark, solgte huset sitt og ble rådgitt om å kjøpe aksjer og verdibrev. De satte all sin egenkapital inn og tapte hver eneste krone.
I tillegg skal vi betale nettbankiinnskudd til folk i mange land og vi visste ikke engang om at
disse underbankene eksisterte. Regninga tilsammen for hele festen lyder
på tolv ganger landets brutto nasjonalinntekt.
I tillegg til dettte har vi enorm inflasjon lånene stiger og det gjør også prisene. Mange familier kommer til å miste sine hjem og hver dag mister flere titalls personer jobben. det er mye når det ikke er flere innbyggere her enn i sør Trøndelag fylke.
Vi er redde for at de mest ressurssterke flykter til utlandet iog da blir det enda verre for de som sitter fast i gjelda.
Det er så trist atmosfære og så blir den islandke befolkningen uthengt ute i verden, og om det ikke er nok de problemene som vi allerede har.
Myndighetene har sovet og gutta har vært på tur.
heidi strand
20.okt.2008 kl.01:46