coxen

I går deltok jeg på folkefest i Reykjavik. Aldri har jeg tidligere sett så mange mennesker byens i sentrum. Vi  var der til å ta imot det islandske håndballandslaget som fikk sølv i årets OL.
Dette var en sensasjon at et så stort land med bara tre hundre tusen innbyggere skulle komme på seierstribunen i en lagidrett i OL.
Folk satte virkelig pris på dette og viste det sannelig i går. Guttene kjørte i kortsesje gjennom sentrum  ledsaget av politi og musikkorps, dit hvor området er oppkalt etter Ingolfur Arnason. Det var det satt opp en stor scene hvor så høytidlighetene foregikk.
Foruten æresgjestene, var presidenten, folk fra regjeringen, borgermesteren i Reykjavik, tidligere OL medaljehavere og, håndballkoret, musikere og forhenværende landslagspillere.
Alt foregikk  i direkte utsendelse i TV og da alt var over, dro guttene til Presidentboligen på Bessastadir for å motta hver sin æresmedalje som er tilsvarende som Kongehuset har i Norge.

Jeg var i Danmark da danskene ble europamestere i fotball i 92, i håndball i vinter og vi var i Sverige da svenskene fikk bronsje i VM i fotball i 94. Alle ganger ble det feiret, i Danmark på Rådhusplassen i København, men dagen i går var helt spesiell.